Trofaste supportere

Nå er det endelig avklart at alle supporterne våre fra næringsliv og kommuner også er med i 2011. Samlet beløp fra disse i år er 88 000kr. Det er nesten like mye som i fjor, noe vi er svært glad for. Dette er fantastisk og vi ønsker å rette en stor takk til:

Altaposten

Alta Kommune

Alta Kraftlag

Alta Menighet

Amfi Alta

EnFotobutikk AS

Elektro AS

Fagtrykk Idé AS

Fargerike Alta

Finnmarkshallen

Forsikringsspesialisten

Ishavskraft AS

Kautokeino Kommune

North Energy AS

Sør-Varanger Kommune

Via Travel Alta

Noen tanker etter turen til Kenya!

Mange sier at å reise til Kenya er starten på en evig forelskelse. Mange sier at når man først har reist dit en gang så kommer man alltid tilbake. Jeg sier at jeg er forelsket og ønsker av hele mitt hjerte å komme tilbake.

Reisen til Kenya ble en reise med mange inntrykk. Følelsene ble satt på mange prøver, og jeg skjønte fort at det var ett land med mange kontraster og forskjeller. Jeg hadde bare sett en brøkdel. Jeg reiste hjem med en følelse av at jeg hadde opplevd og lært masse, men egentlig hadde jeg opplevd veldig lite av det store mangfoldet.

Jeg er ganske sikker på at turen til Kenya har forandret meg som menneske. Jeg var derfor veldig spent på hvordan det ville være å komme hjem. Hvordan ville jeg klare å formidle mine opplevelser og ville jeg ha forandret meg egentlig??? Å forandre seg når man er tilstede i en verden hvor man daglig blir minnet på samfunn, kultur og økonomiske forskjeller er ganske naturlig. Men hvordan ville de forandringene vise seg i hverdagen hjemme. Den vises kanskje mest ved at jeg oftere tenker på de, tenker meg om to ganger, ikke handler så mye ukritisk, bryr meg om mine medmennesker og gir bort mer av min overflod til de som trenger det mer enn meg.

Nå er det noen mnd siden vi kom hjem. Som mor er jeg veldig opptatt av barna mine, og ønsker å gi de en trygg og god oppvekst. I Kenya ble jeg derfor veldig fasinert av barna, og hvordan de hadde det. Barna viser at på tross av forskjeller, fattigdom og problemer så er det håp for fremtiden. På tross av den fattigdommen og de vanskelighetene de kenyanske barna vokste opp i var det latter, smil, glede og lek. Barna var barnlig bekymringsløs og virket mer tilfreds enn barna vi møter i vårt eget land. De var fulle av omsorg og kjærlighet, viste glede og hadde en enorm tillit til oss. Jeg tenker ofte på de barna og hvilken fremtid de går i møte. Å vokse opp i slummen der mange farer lurer både i sykdommer og kriminalitet, er barna sårbar og fremtiden skjør. Jeg ble stadig minnet på hvor skjørt livet er og at det vi har i dag har vi ikke nødvendigvis i morgen. Mine tanker går derfor hver dag til de barna og deres foreldre som strever hver dag for at deres barn ikke skal bli værende i slummen. Det var også veldig spesielt for meg å ha min egen datter Andrea med og se hvor påvirket hun ble av barna der og hvordan hun nå i ettertid tenker på de og ønsker seg tilbake. Oppholdet i Kenya var starten på noe som jeg tror kommer til å prege hele hennes liv på en positiv måte og som har gjort at hun setter mer pris på det hun har. Hun engasjerer seg også i nyheter og følger med på hva som skjer i verden og har sterke meninger om det.

Vi har mange utfordringer i vårt eget samfunn selv om vi ikke lever i slum. Her er det mange krav om hvordan vi skal fungere i ett samfunn, og selv om mange ikke tror det har vi mange voksne og barn som lever i fattigdom. Alle forventninger og krav som stilles til oss gjør at mange sliter. Vi har det på mange måter godt i Norge og ett samfunn som ideelt sett skal ta vare på oss om vi skulle bli syke eller falle ut av arbeidsliv eller skole. Allikevel sitter jeg igjen med ett inntrykk av at de vi møtte i Kenya var fulle av takknemlighet for hver dag, hver time og hvert minutt de får av positive opplevelser. De var takknemlighet for alt de fikk, og hadde klemmer og kjærlighet nok til oss alle. Den takknemligheten over livet til både gud og medmennesker viser at mye kommer rett fra hjertet. Samtidig som de sliter for å holde seg i livet hver dag var det ingen ende på gjestfriheten. Vi ble tatt imot i de innerste rom i enkeltmennesker og i familier. Vi fikk den fineste maten, de tok på seg den fineste stasen og gjorde alt i deres makt for å gi oss ett godt opphold i Afrika. Når jeg da ser hvor de bor skjønner jeg ikke hvordan de klarte å gi noe av seg selv i det hele tatt.

Nå sitter jeg her i mitt hus som er en villa i forhold slummens bolig, og skal være lykkelig for at jeg bor i Alta og har det trygt å godt. Allikevel savner jeg Kenya og kjenner at jeg gjerne skulle bodd der noen år for å lære og oppleve ett samfunn jeg tror vi har mye å lære av. Selv om Kenya er så mye mer enn slum, så er den den som gjorde størst inntrykk, og det er nesten slik at jeg ikke tror det om jeg ikke hadde vært der. Det er som ett mareritt du bare ønsker skal forsvinne. Jeg har Kenya i mitt hjerte og skulle ønske jeg kunne ta alle mine nære og kjære med og vise de hvordan andre deler av verden er. Det kan ikke forklares, men må oppleves. Jeg skulle ønske jeg fikk uttryke meg slik at alle ville engasjere seg, bry seg og gi en person bedre forutsetninger for ett bedre liv.

Jeg er forelsket og er evig takknemlig for å ha fått oppleve Kenya, enkeltmenneskers liv og opplevelser som har gitt livslange inntrykk og minner. OGSY, Kenya, James og Charity er endel av vår familie, liv og vil alltid være i være hjerter<3

Lise Lotte