En sniktitt inn i en mzungus betraktninger om kenyansk fotball

For en del måneder siden skulle jeg skrive et lite blogginnlegg om hvordan OGSY hadde gjort det i årets kenyanske toppserie. Dette innlegget ble det ikke så mye av. Dette skyldes at det aldri ble gjennomført noen serie. I lengre tid har nemlig Kenya hatt to fotballforbund. Ja, du hørte riktig. Mye på grunn av press fra FIFA har disse to forbundene nå blitt til ett. Valgprosessen har ført til at mye av serieaktiviteten – bortsett fra herrenes Kenya Premier League – har blitt lagt på is. Også etter at valget ble klart har det blitt visket om korrupsjon, men FIFA har meldt at de står bak den nye fotballpresidenten og ting ser nå ut til å roe seg. Kenyas politiske situasjon i forhold til Al Shabaab fører nok uansett til at fotballvalget kommer litt i skyggen. OGSY har i år kun spilt vennskapskamper, men ser fram til å starte en ny sesong med et nytt fotballforbund i ryggen.

De siste ukene har jeg og Marianne deltatt på OGSYs treninger. Det er en del ting som er annerledes enn treningene vi er vant til i Norge.

Blant annet er banen i litt annen stand, hva angår både tetthet av gress/grønt materiale og banens evne til å være horisontal. Dette har ført til en del håpløse førstetouch og en viss redsel for å få overtråkk. Heldigvis kan vi hittil kun melde om et greit skrubbsår på undertegnedes venstre kne. Dette klarte hun selvfølgelig å pådra seg med minst 15 meters avstand til nærmeste menneske.

Før hver trening må målene hentes ut. Hvert mål består av fire deler som skal settes sammen. I tillegg skal nettet strammes rundt stengene og målet skal plasseres ut på banen. Denne aktiviteten tar fort 15 - 20 minutter og man kan se at dette er svært uvant for unge Hanssen, som til vanlig er en særdeles effektiv ung dame.

Selve treningen er ikke så ulik det vi er vant til. Fotball er fotball. Kenyanerne spiller nok likevel på en noe annerledes måte, både i forhold til vurderinger på banen, ballbesittelse og fysikk. Det har vært et par ganger det har røsket hardt i klareringsfoten når jeg har sett at OGSYs midtstoppere ønsker å spille ut ballen med fire små pasninger innad i forsvarsfireren, i stede for den tradisjonelle norske klareringen. Det har også vært med en viss fornøyelse jeg har strammet kroppen og gått i kroppsduell, samtidig som jeg har ønsket å grave meg ned etter å ha blitt rundspilt av tekniske OGSY-jenter de gangene disse kroppsduellene ikke har truffet mål.

Den siste forskjellen, som jeg personlig kanskje setter mest pris på, er samlingene man har før og etter aktivitet. Her blir spillere oppfordret til å si noe om treningen eller livet generelt. Både før og etter treningen ber spillerne sammen. Som en ikke-troende føles det faktisk helt rett og stå hand i hand med OGSY-jentene mens de ber Fadervår, kanskje på grunn av samholdet man føler.

Det er mange talentfulle spillere på OGSY. Lagets yngste spiller, 15 år gamle Margareth, har nettopp blitt tatt ut på aldersbestemt landslag. Vi gratulerer og gleder oss til Kenyas kvinnelandslag spiller VM med OGSY-spillere på laget. Det er vi nemlig sikker på at kommer til å skje.

Ingvild Berg