Endelig begynner OGSY-jentene å komme seg vekk fra slummen og inn i trygge hus med strøm og rent vant. Og flere hus er allerede under bygging. Du kan se bildene i bildearkiv 2012 på hjemmesiden vår: www.langpasningtilafrika.noHva er egentlig tid? I vestlig kultur ser vi gjerne på tid som en linje vi følger etter. Når vi passerer et punkt på linjen er den tiden forbi og vi har mistet den. Da jeg så filmen «Spis, Elsk, Lev» tenkte jeg for eksempel at jeg aldri mer kom til å få tiden jeg brukte på å se denne håpløse filmen tilbake. I andre kulturer er tidsperspektivet annerledes. I nord kaller vi det noen ganger for «den samiske halvtimen». Den samiske halvtimen handler om å vite at man gjør noe snart, men ikke nå. Det er naturen som bestemmer og det vi ikke får gjort i dag kan vi gjøre i morgen eller i neste uke.
Dette synet på tid finner vi også blant våre venner i Nairobi. Fordi vi stoler på James (OGSY sin leder), vet vi at det han forteller oss, kommer til å skje. Men når han sier at han skal sende et lagbilde på e-post på onsdag, kan det like gjerne være en onsdag i neste måned som førstkommende onsdag. Dette gjør at vår forutsigbarhet i forhold til for eksempel bloggposter, med oppdateringer om hva som skjer der nede, blir relativt svekket. Nyhetene kommer, men ikke like hyppig som Altaposten.
Og hvorfor skriver jeg egentlig om dette? Jo, vi i Langpasning til Afrika ønsker nemlig å ha en ærlig, tydelig og oversiktlig kommunikasjon med våre støttespillere. Dette oppleves til tider utfordrende, fordi vi arbeider direkte med mennesker som har en annen kultur. Denne kulturen ønsker vi ikke å forandre eller dominere med vår vestlige «tid-er-penger»-kultur, som vi på ingen måte ser på som noe mer overlegen enn deres, og vi må derfor være tålmodig når det kommer til tidsfrister og lignende.
Vi har stor forståelse for at Dere som støtter prosjektet ønsker å vite hva pengene dere bidrar med går til og vi vil hele tiden strekke oss etter å gi best mulig informasjon om pengenes formål og resultater av pengene. Vi kan garantere dere at alle midlene som kommer inn går direkte til jentene i OGSY, men vi kan ikke love dere at bildet av husene dere er med på å bygge kommer i dag eller i morgen.
Men vi kan love dere at de kommer!
I mellomtiden kan vi vise det nyeste lagbildet av OGSY, som vi nå har fått av James:
På vegne av Langpasning til Afrika, Ingvild Berg
Søndag 20.november ble TINE fotballskole arrangert i Afrika for første gang i historien. Utrustet med 20 fotballer fra Norges fotballforbund og 50 t-skjorter, skrivebøker, blyanter, vannflasker og mat støttet av TINE, inviterte OGSY til fotballskole for barn fra Mathareslummen i Nairobi. Det ble 6 fantastiske timer med ivrige barn og 16 engasjerte instruktører fra OGSY-laget. Barna som deltok kom fra lag som OGSY-spillerne trener i de forskjellige slumområdene. Ingvild Berg og jeg representerte Langpasning til Afrika. Det var flott å få være med på dette og det ble en av mine største opplevelser i Afrika. Det så også ut til å være en viktig dag for barna. For dette arrangementet gav de mulighet til å glemme utfordringene og det vanskelige livet i slummen. I 6 timer kunne de få lov til å være barn. Leke, le og spille fotball.
Jeg har selv deltatt på mange TINE fotballskoler opp gjennom årene og fotballskolen som ble arrangert i Kenya var på mange måter lik det jeg var vant med. Men noe var annerledes. Her er noen av forskjellene:
I motsetning til fotballskolene jeg har vært på i Norge begynte denne med sang og dans.
Kvaliteten og mangel på barnas fotballutstyr var også annerledes. Noen hadde fotballsko, mens andre spilte barbent. De var ikke mindre tøffe av den grunn og de ga like mye i dueller og fyrte av skudd og langpasninger.
Et av høydepunktene på fotballskolen så ut til å være matserveringen.
Siden de fleste barn i Norge er vant til fire måltider daglig, i motsetning til et måltid som er det mest vanlige i slummen, er det lett å forstå at deltakerne på fotballskolen i Kenya satt stor pris på middag. Alle fikk en stor porsjon med kylling, ris, poteter, grønnsaker og chapati. Jeg la også merke til at de var veldig disiplinerte. Barna stilte opp i matkø og ventet på sin tur.
Det var også satt av god tid til informasjon og samtale om HIV og Aids. Det var engasjerte barn som fulgte med og stilte spørsmål. Og det var OGSY-spilleren Millicent som ledet samtalen. Hun er kurset i dette og informerer om HIV/AIDS i mange sammenhenger, blant annet når OGSY-jentene trener yngre lag i slummen.
Etterpå snakket Wendy om hva som kreves for å bli en god fotballspiller. Hun nevnte blant annet disiplin og mye trening.
Wendy har levd hele sitt liv i slummen og spiller på OGSY. Hun er en av tre OGSY-spillere som er tatt ut til under 20 – landslaget i Kenya. I forrige uke scoret hun mål for landslaget. Det var nok til stor inspirasjon for barna å høre at en av deres egne, en som også har vokst opp i slummen, har klart å nå så langt.
Den siste forskjellen jeg vil nevne for dere når jeg sammenligner TINE fotballskole i Kenya og i Norge, var at det ble delt ut transportpenger. Pengene fra TINE gav oss altså mulighet til også å gi deltakerne og instruktørene penger slik at de kunne komme seg hjem fra fotballskolen. Hver spiller fikk utdelt mindre enn 8 norske kroner, men det er et stort beløp for mange i Kenya og det var viktig for at barna og instruktørene skulle komme seg hjem.
I Norge er det heller ikke behov for å gi barna skrivebøker og blyant i deltakerpremie, men siden deltakerne på fotballskolen i Kenya er blant de fattigste av de fattige så var det fint at pengene også strakk til slik at vi kunne bidra med litt skoleeffekter. Barna så ut til å sette pris på det.
Mesteparten av tiden på fotballskolen ble brukt til det som er vanlig på alle TINE sine fotballskoler. Det var forskjellige fotballøvelser, noe lek og masse spill til slutt.
En stor takk til TINE og Norges fotballforbund for bidragene som gjorde dette mulig!
Marianne Haugvik Hanssen – leder Langpasning til Afrika
