Torsdag besøkte vi tomta til Charity og James utenfor sentrum av Nairobi. Denne tomta ble sponset av blant annet Langpasning til Afrika. Byggingen av huset er påbegynt, men langt fra ferdig. I tillegg til et stort hus som kan romme opp til 20 personer, planlegger de i framtiden og utvide eiendommen og anlegge barnehjem. Så lang er grunnmuren på plass. Blant arbeiderne på tomta fant vi en av James` storebrødre. Han har blitt hentet ut av slummen og får nå lønn av James for å bygge på huset.
Grunnen til at huset som er påbegynt blir så stort er fordi James også vil ha det som et ”hjem” for OGSY-spillerne når de trenger det. I perioder kan det være store uroligheter i slummen med blant annet voldtekter og hus som blir påtent, og da vil denne muligheten gjøre at spillerne kan føle seg trygge.
Tomta ligger like ved flyplassen og nærområdet består av svært mange ansatte ved flyplassen. Området ble derfor ansett som svært trygt. Alle som kjøper tomt og bygger hus må plante 50-60-trær på sin tomt for å bidra til frisk luft og for å hindre forurensing fra flytrafikken.
Etter dette besøkte vi et barnehjemmet Maji Mazuri Childrens Home. Barnehjemmet var for funksjonshemmede barn. Diagnosene var stort sett hjerneskade, cerebral parese og epilepsi. Barna var hentet fra slummen og var da de ankom barnehjemmet svært syke og reduserte. I tillegg til de funksjonshemmede barna var det lokale barnehagebarn som ble integrert med barnehjemsbarna. Folk på jobb 24 timer i døgnet.
En av de sterke historiene vi fikk på barnehjemmet var om en 15-år gammel gutt som var funnet hos sin sterkt psykisk funksjonshemmede mor i slummen. Gutten hadde blant annet blitt bundet fast i senga over lengre perioder og da sosialarbeiderne fant han kunne han bare gå på alle fire. Nå ble han ansett som en suksesshistorie. I tillegg til å lage avansert håndverk, lærte han bort kunnskapene sine til de andre barna.
mandag 10. januar 2011
torsdag 6. januar 2011
Reisebrev fra Nairobi. Dag 1
Etter en lang reise ankom vi Jomo Kenyatta flyplass tidlig på morgenen. Den første spesielle opplevelsen fortonet seg allerede i ankomst-hallen der vi ble møtt av James, Charity og tre spillere ikledd Alta IF-klær.
Denne dagen var først og fremst satt av til å bli kjent med området vi skulle bo på, sortering av klær og annet vi hadde med fra næringsliv og privatpersoner i Alta og til andre praktiske oppgaver.
Til tross for at vi ikke hadde noen større oppgaver den dagen, var det likevel flust av inntrykk. Alt fra å gå over brua som gikk over den hektiske motorveien, se politimenn og vakter overlesset med våpen og kjenne hvordan støvet legger seg over hele kroppen.
Siden ingen av oss hadde sovet stort de siste 24 timene, tok samtlige tidlig kveld. Tone forsonet seg med at hun måtte dele rom med en firfirsle og alle var veletablert på rommene sine på Amani Guest House.
Ingvild Berg
Denne dagen var først og fremst satt av til å bli kjent med området vi skulle bo på, sortering av klær og annet vi hadde med fra næringsliv og privatpersoner i Alta og til andre praktiske oppgaver.
Til tross for at vi ikke hadde noen større oppgaver den dagen, var det likevel flust av inntrykk. Alt fra å gå over brua som gikk over den hektiske motorveien, se politimenn og vakter overlesset med våpen og kjenne hvordan støvet legger seg over hele kroppen.
Siden ingen av oss hadde sovet stort de siste 24 timene, tok samtlige tidlig kveld. Tone forsonet seg med at hun måtte dele rom med en firfirsle og alle var veletablert på rommene sine på Amani Guest House.
Ingvild Berg
Reisebrev fra Nairobi. Dag 2
Jeg er ikke spesielt fan av klisjéer, men ordtaket ”ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen” passer ganske bra til denne dagen.
Etter en tidlig frokost ble vi hentet av James, Charity, Florence (team manager/lagleder) og de to OGSY-spillerne Mary og Caroline. Fra Amani gikk vi til Mathare-slummen – for å oppleve selve slummen og for å besøke jentenes boliger. Dette var en veldig sterk og fantastisk opplevelse.
Å si at man lever spartansk i slummen er ingen overdrivelse. Likevel har jeg aldri vært på et sted der folk har smilt så mye. Å besøke jentenes boliger var en oppvåkning og et aldri så lite kakk i hodet til undertegnede som til tider synes studentkollektivet kan bli litt trangt.
På omtrent 7,5 kvadrat bor Mary, hennes mor og hennes to småsøsken. Fordi elektrisitet er ulovlig i slummen er de avhengig av å lage maten på et slags kokeapparat som går på Kerosene (parafin). Dette fører til ekstrem luftforurensing i det lille rommet laget av blikkplater. I tillegg er brannfaren stor. Å få huset sitt brent i slummen kan få katastrofale følger. Fordi husene ligger så tett i tett er rømningsveiene uframkommelige hvis man vil evakuere mer enn det man står og går i. Derfor ender det opp med at man forlater alle eiendelene sine. De rike folkene som leier ut boligene i slummen vil ikke være behjelpelig med oppbygning, men heller se sitt snitt til å leie ut til noen som kan betale mer.
I tillegg til å besøke Mary og Caroline så vi på butikken til en annen av OGSY-medlemmene, Ann. Ved hjelp fra et mikrofinanslån har hun, hennes søstre og hennes mor startet en liten butikk hvor de selger enkelte dagligvarer. Ann, som nå er 20 år, fikk barn i svært ung alder. Hun har aldri fått fullført skolen eller fått seg en jobb. Å se hvordan et mikrofinanslån fungerer og gir muligheter som ellers ville vært stengt, gjorde meg overbevist om at dette er en hensiktsmessig form for hjelp utenfra. De som får et mikrofinanslån blir ikke passive mottakere, men får sjansen til å overleve uten hjelp utenfra.
De hygieniske forholdene i slummen er en av hovedårsakene til at folk blir syke. Begrepet ”flying toilet” kan forklares ved at folk gjør fra seg i søppelposer og deretter hiver posen over taket. Mathare-river renner nederst i slummen og er for enkelte den eneste vannkilden de har tilgang til. Den brune elva blir brukt til vask av kropp og klær, dobesøk og ikke minst til drikkevann. Dette fører til at mange får sykdommen kolera, som kan være dødelig hvis det ikke blir behandlet. Med andre ord har de øremerkede midlene - vannforbruk og helseforsikring - fra Langpasning til Afrika en svært viktig funksjon for å holde OGSY-familien frisk og fri for kolera.
Dagen fortsatte med en samlet lunsj med oss og OGSY-familien. OGSY består nemlig ikke bare av spillerne på fotball-laget, men også familien rundt. Det vil si mødre, søsken og barn. Til sammen var vi over 70 personer på Amani. Fra en juletid i Norge bestående av mat, mat og mer mat, er det spesielt å se ting fra et annet perspektiv. Her var det ingen rester igjen på fatet.
Etter lunsjen var det utdeling av klær og leker. Sorteringen vi hadde gjort dagen før gjorde det til en rimelig kontrollert affære og etter at alle hadde fått sin pose byttet de seg i mellom i forhold til stil og størrelse. Da James tok opp og viste klær fra den siste bagen var det ingen som ropte ”meg, meg, meg”, men mange som ropte ut forslag på andre jenter som ville passe klesplagget.
Resten av ettermiddagen ble tilbrakt på gressplenen utenfor Amani. Irene, Marianne, James og Laban (veileder) dro til butikken for å gjøre storinnkjøp av mat. Samtlige av de 50 OGSY-jentene fikk en pose med maismel, ris, sukker, såpe, te og matolje. Dette er råvarer som utgjør en viktig del av kostholdet til folk i slummen.
Her skulle det vaert haugevis med bilder, men grunnet tekniske problemer faar dere vente i spenning.
Ingvild Berg
Etter en tidlig frokost ble vi hentet av James, Charity, Florence (team manager/lagleder) og de to OGSY-spillerne Mary og Caroline. Fra Amani gikk vi til Mathare-slummen – for å oppleve selve slummen og for å besøke jentenes boliger. Dette var en veldig sterk og fantastisk opplevelse.
Å si at man lever spartansk i slummen er ingen overdrivelse. Likevel har jeg aldri vært på et sted der folk har smilt så mye. Å besøke jentenes boliger var en oppvåkning og et aldri så lite kakk i hodet til undertegnede som til tider synes studentkollektivet kan bli litt trangt.
På omtrent 7,5 kvadrat bor Mary, hennes mor og hennes to småsøsken. Fordi elektrisitet er ulovlig i slummen er de avhengig av å lage maten på et slags kokeapparat som går på Kerosene (parafin). Dette fører til ekstrem luftforurensing i det lille rommet laget av blikkplater. I tillegg er brannfaren stor. Å få huset sitt brent i slummen kan få katastrofale følger. Fordi husene ligger så tett i tett er rømningsveiene uframkommelige hvis man vil evakuere mer enn det man står og går i. Derfor ender det opp med at man forlater alle eiendelene sine. De rike folkene som leier ut boligene i slummen vil ikke være behjelpelig med oppbygning, men heller se sitt snitt til å leie ut til noen som kan betale mer.
I tillegg til å besøke Mary og Caroline så vi på butikken til en annen av OGSY-medlemmene, Ann. Ved hjelp fra et mikrofinanslån har hun, hennes søstre og hennes mor startet en liten butikk hvor de selger enkelte dagligvarer. Ann, som nå er 20 år, fikk barn i svært ung alder. Hun har aldri fått fullført skolen eller fått seg en jobb. Å se hvordan et mikrofinanslån fungerer og gir muligheter som ellers ville vært stengt, gjorde meg overbevist om at dette er en hensiktsmessig form for hjelp utenfra. De som får et mikrofinanslån blir ikke passive mottakere, men får sjansen til å overleve uten hjelp utenfra.
De hygieniske forholdene i slummen er en av hovedårsakene til at folk blir syke. Begrepet ”flying toilet” kan forklares ved at folk gjør fra seg i søppelposer og deretter hiver posen over taket. Mathare-river renner nederst i slummen og er for enkelte den eneste vannkilden de har tilgang til. Den brune elva blir brukt til vask av kropp og klær, dobesøk og ikke minst til drikkevann. Dette fører til at mange får sykdommen kolera, som kan være dødelig hvis det ikke blir behandlet. Med andre ord har de øremerkede midlene - vannforbruk og helseforsikring - fra Langpasning til Afrika en svært viktig funksjon for å holde OGSY-familien frisk og fri for kolera.
Dagen fortsatte med en samlet lunsj med oss og OGSY-familien. OGSY består nemlig ikke bare av spillerne på fotball-laget, men også familien rundt. Det vil si mødre, søsken og barn. Til sammen var vi over 70 personer på Amani. Fra en juletid i Norge bestående av mat, mat og mer mat, er det spesielt å se ting fra et annet perspektiv. Her var det ingen rester igjen på fatet.
Etter lunsjen var det utdeling av klær og leker. Sorteringen vi hadde gjort dagen før gjorde det til en rimelig kontrollert affære og etter at alle hadde fått sin pose byttet de seg i mellom i forhold til stil og størrelse. Da James tok opp og viste klær fra den siste bagen var det ingen som ropte ”meg, meg, meg”, men mange som ropte ut forslag på andre jenter som ville passe klesplagget.
Resten av ettermiddagen ble tilbrakt på gressplenen utenfor Amani. Irene, Marianne, James og Laban (veileder) dro til butikken for å gjøre storinnkjøp av mat. Samtlige av de 50 OGSY-jentene fikk en pose med maismel, ris, sukker, såpe, te og matolje. Dette er råvarer som utgjør en viktig del av kostholdet til folk i slummen.
Her skulle det vaert haugevis med bilder, men grunnet tekniske problemer faar dere vente i spenning.
Ingvild Berg
søndag 2. januar 2011
Reiseklar!
Nå er straks dagen her som jeg har gledet meg til i et halvt års tid.. I morgen er vi åtte spente sjeler som setter oss på morgenflyet fra Alta, og ett døgn senere er vi på plass i Nairobi, Kenya. Endelig skal vi få bli kjent med flere folk i OGSY, og vi vil få se hvordan virkeligheten deres er. Jeg og Marianne har vært i Kenya før og vet noenlunde hva som venter oss, mens resten av gjengen nok er veldig spente på hvordan dette kommer til å bli.
Med oss ned har vi om lag 200 kg med klær, sko, leker, sportstape osv som er donert av et velvillig næringsliv i Alta -TUSEN TAKK! Vi setter utrolig stor pris på den enorme giverviljen vi har blitt møtt med rundt om i Alta. Og dere skal vite at bidragene deres blir tatt i mot med enorm takknemlighet blant OGSY-medlemmene.
Vi har lagt opp til et spennende og variert program i løpet av de to ukene vi skal være i Nairobi. Vi kommer til å bli godt kjent med OGSY-familiene, vi får sett hvordan hverdagen deres er, vi skal besøke prosjektene som vi har vært med på å finansiere, vi skal overrekke julegavene fra julegaveaksjonen vår, trene med OGSY og mye mer.. Når jeg leser gjennom programmet blir jeg nesten lei meg, fordi jeg innser at de to ukene kommer til å fly avgårde i rekordfart.
Vi skal prøve å komme med noen oppdateringer her underveis. Hvis ikke, skal vi selvsagt skrive om turen når vi kommer hjem.
Irene Pettersen.
Med oss ned har vi om lag 200 kg med klær, sko, leker, sportstape osv som er donert av et velvillig næringsliv i Alta -TUSEN TAKK! Vi setter utrolig stor pris på den enorme giverviljen vi har blitt møtt med rundt om i Alta. Og dere skal vite at bidragene deres blir tatt i mot med enorm takknemlighet blant OGSY-medlemmene.
Vi har lagt opp til et spennende og variert program i løpet av de to ukene vi skal være i Nairobi. Vi kommer til å bli godt kjent med OGSY-familiene, vi får sett hvordan hverdagen deres er, vi skal besøke prosjektene som vi har vært med på å finansiere, vi skal overrekke julegavene fra julegaveaksjonen vår, trene med OGSY og mye mer.. Når jeg leser gjennom programmet blir jeg nesten lei meg, fordi jeg innser at de to ukene kommer til å fly avgårde i rekordfart.
Vi skal prøve å komme med noen oppdateringer her underveis. Hvis ikke, skal vi selvsagt skrive om turen når vi kommer hjem.
Irene Pettersen.
fredag 31. desember 2010
Takk for alle julegavene!
Tusen takk for all støtte! Vi gleder oss til å reise til Kenya om 3 dager og overlevere gavene dere har gitt. Det ble:
33 vannforbruk
32 måltid
24 forsikringer
31 skolepenger
7 mikrofinanslån
Totalt kom det altså inn 45 050 kr! Det er en bra julegave det!
onsdag 22. desember 2010
39 000 kr og 2 dager igjen
I går hadde vi passert 31 000 kr på julegaveprosjektet, og i dag har vi kommet helt opp i 39 000 kr. Det er også mulig å kjøpe julegave på lillejulaften og på julaften. Hvis du enda ikke er ferdig med julegavene og ønsker å støtte alenemødrene på fotballaget OGSY, så følger vi med på mail slik at du får tilsendt gavekort raskt. Det hadde jo vært fantastisk om vi hadde passert 40 000 kr!
Takk for all støtte og GOD JUL!
mandag 13. desember 2010
Julegaveprosjektet har passert 20 000 kr!
Nå har vi solgt julegaver for over 20 000 kr! Tusen takk til alle som har bidratt så langt. Det blir spennende å se hvor mye vi kan få inn på dette julegaveprosjektet som avsluttes julaften. Bare 10 dager senere er vi åtte personer fra Alta som reiser til Kenya for å besøke OGSY. Da vil vi overrekke gavene dere har kjøpt, som så langt er 54 myggnett, 22 vannforbruk, 14 måltid, 4 forsikringer, 15 skolepenger og 3 mikrofinanslån. Siden vi skal bruke pengene på akkurat det dere har kjøpt så vil det si at:
- mange familier får myggnett slik at de ikke lenger trenger å bekymre seg for at barna eller dem selv skal bli syke av malaria.
- 22 jenter får mulighet til å kjøpe 14 dagers vannforbruk som dekker vasking av kropp og klær, matlaging og drikkevann.
- hele damelaget til OGSY får spise seg mette på middag 14 ganger. Siden de til vanlig bare har ett måltid om dagen er dette viktig for de aktive fotballjentene.
- 4 jenter får dekt sykeforsikring i et halvt år. Dette dekker også sykehusopphold, f.eks. ved malariasmitte.
- 15 jenter får mulighet til å studere i et halvt år.
- 3 jenter nå kan få lån til å starte sin egen bedrift slik at de kan få en egen inntekt.
Marianne Hanssen
Abonner på:
Innlegg (Atom)